Zerina Budimovic

HVORDAN FÅ TRENINGSMOTIVASJON

  • Skrevet 26.09.2017 klokka 17:15
  • Kategori: Blogg

Jeg har trent av og på en god stund nå, og jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å holde meg selv motivert. Husk at det som funker for meg, fungerer nødvendigvis ikke for deg; men jeg tenkte likevel å dele noen tips!

Tankegang. Nøkkelen til alt er tankegangen din. Det her høres kanskje utrolig teit ut for noen men ofte ser jeg for meg at jeg er en profesjonell utøver, f.eks fotballspiller. Som profesjonell må man prioritere mosjon dersom man skal lykkes, og det å ligge i sofaen hjelper deg hvertfall ikke å nå målene dine.

Ikke utsett. Begynn i dag. Begynn nå. Tenker du at "jeg begynner på mandag" eller "jeg begynner neste måned" er sannsynligheten for at du dropper treningen stor. Desto raskere du setter i gang, desto lettere blir det etter hvert.

                    

Lytt til kroppen din! Er jeg helt utslitt en dag velger jeg heller å ta pause framfor å presse meg selv til det punktet at jeg ikke møter opp på treningssenteret resten av uka. Med pause mener jeg å gjennomføre enklere trening. Å gå tur er et godt eksempel. Dette gjelder spesielt hvis jeg har jobbet flere dager i strekk.

Varier treningen din. Til tider har jeg trent så mye på Fresh at jeg har blitt utrolig lei stedet. Så hvorfor ikke prøve yoga? Dra på gruppetimer? Bruke omgivelsene dine og jogge ute? Jeg har en lang oppoverbakke og grusbane rett i nærheten av der jeg bor, og har begynt å kjøre intervaller + diverse øvelser der.

Dra med en venn. Å ha Tiril som min treningspartner har hjulpet meg enormt mye. Man føler seg forpliktet til å møte opp og gjennomføre treningen. Men igjen, husk at hvem du drar med er viktig. Tiril og jeg er relativ like; vi liker å trene det samme og har funnet en rutine, begge to har konkurranseinnstinkt og vi venter med den lange praten helt til slutt. Å trene sammen skal være koselig men man skal likevel ikke bli så distrahert at man glemmer "settene" sine. Ikke minst er det viktig å dra med en som er i relativ lik form som deg. Hvis ikke kan det ende opp med å enten bli for tungt eller for enkelt.

           

Ikke se på andre. Det er lett å sammenligne seg selv med andre, men ikke(!!) gjør det. Enkelt å si, vanskeligere å gjøre noe med...Det her er desidert det viktigste punktet ifølge meg. Man kan f.eks ikke forvente at man skal klare å løfte like mye som en som har trent styrke i flere år. Jeg har nylig begynt å øve på pullups, og selv om jeg kun får til typ 4 repetisjoner begynner jeg ikke å gråte fordi sidemannen får til 10 på rappen. Skjønner du? - Du er flink nok, og du skal kun konkurrere mot deg selv.

Hvorfor? Hvorfor vil du trene? er det spørsmålet jeg stiller meg selv ofte. Med et svar. Før ville jeg trene fordi jeg ønsket å bli tynnere, og hvis jeg ikke så resultater raskt ga jeg lett opp. Jeg har nå klart å snu tankegangen min og klarer derfor å holde meg selv motivert. Jeg tenker at; Jeg vil trene fordi jeg får ut aggresjon. Jeg vil trene fordi det er bra for kroppen min. Jeg vil trene fordi jeg elsker meg selv, ikke fordi jeg hater meg selv.

Kosthold. Og sist men ikke minst, hva du spiser og drikker avgjør hva du klarer å prestere. Det hjelper ikke å trene hvis du drar til butikken senere og kjøper boller, sjokolademelk og rett i koppen. I tillegg drikker du hver eneste helg, både på fredag og lørdag. Det er lov å kose seg, men alt i visse mengder. Jeg personlig føler meg mye bedre når jeg spiser sunt og variert, og elsker energien jeg får.

               

Som sagt, jeg er ikke noe ekspert, og driver med dette kun som en hobby. Men det er litt sånn "all or nothing" for meg. Uansett, likte dere tipsene?

Lykke til 💛

 

Du er bare full av gift og plastikk

  • Skrevet 20.09.2017 klokka 17:26
  • Kategori: Blogg

For litt siden kjedet jeg meg og bladde gjennom facebook. Det jeg kom over har blitt så vanlig at jeg ville scrolle forbi, men jeg klarte ikke. Jeg klarte ikke fordi det gjorde meg meg frustrert. Fortvilet. Tankefull. 

                   

''Botox.'' ''Filler.'' Desto flere kommentarer som ble publisert, desto mer frustrert ble jeg. Hva er det som har skjedd med oss? 

Er det noe jeg ofte stiller spørsmål ved så er det hvorfor og hvordan dagens samfunn har kommet til det punktet vi har gjort. Utsende. Utsende. Utsende. Er det virkelig alt som spiller en rolle? Mennesker har blitt roboter som fokuserer på utsende sitt som om det skulle være liv eller død. Det er trist at vi har blitt en ''Kardashian'' generasjon som fikser på noe straks vi er misfornøyd. Men det verste er at jeg forstår det. Som femtenåring begynte jeg å spare til silikon slik at jeg kom til å ha råd den dagen jeg fylte 18 år. Jeg telte ned dagene da jeg kunne bestille en konsultasjonstime. Men nå er jeg 19 år. Jeg har fortsatt ikke gjort noe med meg selv. Jeg vet ikke helt hva som skjedde på veien eller hva som påvirket meg. Det må vell ha vært at desto mer åpenhet det ble rundt kosmetiske inngrep, desto mer uvel følte jeg meg. Var det ingen andre enn meg som reagerte på dette? Var det ingen andre enn meg som så hvor feil det var?

Vet du hva? Ja, jeg synes du er feig som lar deg påvirke av all presset. Som ikke kjemper imot de mørke tankene dine. Som tar den enkle veien ut. Som ikke klarer å akseptere deg selv for hvem du er. Men mest av alt synes jeg du er tragisk som omtrent oppfordrer andre til å tenke likt som deg. Jeg er lei av å høre folk, spesielt jenter, snakke om hva slags operasjoner de vil utføre. Hvor mange ml de har fylt leppene på vors. Se VSCO bilder av jenter som fyller leppene sine på en klinikk. For helt ærlig, jeg synes bare synd på deg. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Så hva om du har sider ved deg selv som du ikke liker? Jeg har blant annet strekkmerker, liten rumpe og en nese som ligner en potet. Men jeg kjemper imot fristelsen av å forandre på meg selv. Og fordi jeg? Jeg er skapt helt unik. Jeg ser ikke ut som alle andre. Jeg kan stolt si til vennen min at hun skal elske seg selv på hennes dårlige dager og oppriktig mene det. Og hvis jeg en dag sitter med et barn som mest sannsynlig kommer til å ha dårlig selvtillit så kan jeg være et godt forbilde og vise at ja, ja det er mulig å akseptere seg selv til tross for alt hysteriet rundt omkring i verden. 

Å eksperimentere med utsende synes jeg er helt greit, men når det kommer til permanente forandringer blir jeg målløs. ''Elsk deg selv'', hører jeg gang på gang. Men hvor ironisk er ikke det når alle følger urealistiske profiler med redigerte ansikt og opererte kropper? Er det en ting jeg ofte hører så er det at jeg bør passe på mine egne saker, men vet du hva? Jeg nekter å finne meg i at samfunnet normaliserer slike midler eller operasjoner. Det er ikke en generasjon jeg vil være en del av. Bare husk at; Det er ikke noe feil med deg. Det er noe feil med det jævla selvbildet ditt. Ta deg sammen og gjør noe med det før omtrent alle blir seende ut som like vandrende Barbier. 

''Pupper er en seksualiserende kroppsdel''

  • Skrevet 14.09.2017 klokka 01:37
  • Kategori: Blogg

Det siste døgnet har feeden min på ulike sosiale medier vært full av pupper. Det hele startet med at bloggerne Sofie og Andrea publiserte et innlegg som var inspirert av Anna Rasmussen og Martine Halvorsen. Senere slang Martine Lunde og Isabelle Eriksen seg på, men de provoserte meg, i motsetning til de andre jentene...

Lunde og Eriksen mener det er feil måte å vise hva likestilling er, men hvorfor mener og reagerer de i det hele tatt på dette? Pupper og nipler er noe av det mest naturlige i verden. Den eneste forskjellen mellom kvinne- og manne-pupper er at damer har mer fett. Så hvorfor er du fornærmet? Du hadde ikke reagert hvis en mann hadde vist niplene sine? 

I innlegget til Martine skriver hun at pupper er en "veldig seksualiserende kroppsdel" og at hun skulle gjerne gått rundt toppløs på sommeren, men hun føler at "verden har ikke kommet dit helt enda". Det jeg lurer på da er; hvordan skal verden komme "helt dit" når slike blogginnlegg som hennes blir publisert? Hva gjør hun for å forhindre å øke forskjellen mellom de to kjønnene? Hun gjør nemlig det stikk motsatte. Hun skriver at hun skjønner hvorfor gutter blir opphisset. Hun nevner at å vise fram pupper ikke egner seg på en blogg. Hvorfor? Alle har hatt kjennskap til denne kroppselen fra fødsel av. Du ble ammet av moren din. Det er et bevis på hvor naturlig det er. 

Eriksen derimot nevner at "likestilling har ingen ting med kropp å gjøre, men at kvinner og menn skal ha samme rettigheter". Si meg; hvorfor blir et toppløst bilde av en kvinne fjernet på f.eks Instagram på sekundet det blir lagt ut, mens menn poster toppløse bilder hele tiden uten å få noen "konsekvenser"? Hvorfor kan ikke kvinner legge ut et bilde av kroppen sin uten å få kommentarer, sett på som "hore" eller bli seksuelt trakassert? 

La oss ikke snakke om den siste setningen en gang. "Da virker det som et rop om oppmerksomhet og en unnskyldning til å faktisk legge ut bilder av kroppen sin." Verst av alt er at de virkelig ikke forstår poenget med innlegget til Sofie og Andrea. Det eneste de prøver er å normalisere pupper og nipler. Hvis jeg skal være ærlig satt jeg å lo litt av denne kommentaren, de som har tatt en titt på instagrammen til jentene som poserer i undertøy skjønner nok hvorfor. Det som forundrer meg aller mest må nok være at de selv er kvinner. Jeg trodde at alle "vi" ønsket å kjempe for rettferdighet. 

Verden har kommet langt når det gjelder likestilling, men likevel viser det hvor forferdelig langt vi har å gå hvis et par toppløse bilder av to kvinner skaper såpass mange reaksjoner. Det er jo bare en bagatell. 

Til slutt må jeg si at jeg følger både Martine og Isabelle på ulike sosiale medier. Jeg liker begge jentene veldig godt men akkurat dette provoserte meg og ga meg inspirasjon til å skrive. 

HJELP, gjør jeg dette igjen?

  • Skrevet 14.09.2017 klokka 01:17
  • Kategori: Blogg

Til tross for at jeg sitter her og har lyst til å slette innlegget, gjør jeg det likevel. Til tross for at det er skummelt, gjør jeg det likevel. Hei! Jeg heter Zerina og skriver nå offisielt mitt første innlegg på bloggen. Joda, jeg har gjort dette før men da var alt annerledes og jeg var en helt annen. Så jeg vil si dette er en ny start. Jeg vet ikke helt hva jeg vil prøve å oppnå. Å bli sett? Å bli hørt? Å være en stemme for noen andre? Det er tydeligvis en drivkraft i meg. Hva enn det er så håper jeg dere vil fortsette å lese :-)

 

Kommer tilbake til dere siden. 

- Zerina B. 

ZERINA B.


HVEM ER JEG?
Jeg heter Zerina, er 18 år gammel og bor i Moss. Rett og slett en misforstått sjel som har mye på hjertet. Håper bloggen faller i smak!:-) Kontakt: zerinabudimovic@hotmail.com

Search

Bloggdesign

hits